Settlement structure and landscape use in Southwest Norway in the last millennium BC

This study discusses settlement patterns and the interaction between farms during the last millennium BC in Rogaland. It is based on a collocation of 792 radiocarbon dates from 250 different sites retrieved through archaeological survey and excavation projects before 2020. Most of the dates are from the Pre-Roman Iron Age (500–1 BC), and the geographical distribution suggests a settlement expansion in the region around c. 500 BC. The settlement is dominated by single farms, but some areas have been densely populated, and in the northern part of the Jæren district the distance between each farmstead has not exceeded 500–700 metres during the Pre-Roman Iron Age. The distribution of radiocarbon dated sites and features within the landscape suggests that outfield areas were vital for subsistence. It is argued that the interaction and collaboration between different farms must have been extensive when exploiting resources in pastures and outfield areas, particularly in densely populated areas like the Jæren district.publishedVersio

To graver med hest og hesteutstyr fra Tu : maktpolitiske forhold på Sørvestlandet i yngre jernalder

This article discusses political changes in Southwest Norway in the 8th and 9th centuries. It is suggested that two male graves from this period, found at Tu in Klepp, Rogaland, and containing horse and horse equipment, are related to political changes. The author suggests that graves with horses and horse equipment belong to persons and families with significant roles in the political development of the time

Hellere i Rogaland og bruken av landskapet i førromersk jernalder

Formålet med denne artikkelen er å diskutere hvordan hellere i Rogaland ble anvendt i førromersk jernalder, og hvilken rolle de har spilt i utnyttelsen av landskapet. Utgangspunktet for diskusjonen er en heller ved navn Helleren, i Jøssingfjord, som ligger helt sørvest i Sokndal kommune (figur 1). De første arkeologiske undersøkelsene i Helleren ble gjort i 1964 (Myhre 1964a, 1964b). Da ble det gravd to prøvestikk, hvor det ble påvist et ca. 60 cm tykt kulturlag med mye trekull. I laget fantes det en del bein, store mengder skjell og et avslag av flint. Det ble også funnet en del flintavslag i overflaten. I flere omganger etter denne undersøkelsen er det samlet opp steinartefakter fra Helleren, bl.a. en skiferspiss som kan dateres til tidlig yngre steinalder. Med bakgrunn i disse funnene har en antatt at kulturlaget i Helleren hovedsakelig er avsatt i løpet av steinalderen (Myhre 1964b; Haraldsen 1982; Storvik 2011). Imidlertid viser nye undersøkelser, gjennomført i 2016, at store deler av laget skal dateres til førromersk jernalder (Meling 2016a). I tid faller dateringen sammen med en tydelig ekspansjon i bosetningen på Vestlandet, der etablerte jordbruksområder ble utvidet og nye ble ryddet (bl.a. Diinhoff 2005a, 2005b; Løken mfl. 1996, Løken 1998; Myhre 2002). Vegetasjonshistoriske undersøkelser viser et lignende bilde, og langs kysten av Rogaland ble gress- og lynghei den dominerende landskapstypen i løpet av perioden (Prøsch-Danielsen og Simonsen 2000). Denne ekspansjonen danner bakteppe for diskusjonen omkring hellerne i Rogaland. Jeg vil argumentere for at bruken var underlagt kollektive avgjørelser og bestemmelser, på lik linje med fordelingen av jord og adgangen til å etablere gårder i denne perioden (jf. Friman 2008; Gerritsen 1999; Herschend 2009). Aktivitetene i Helleren ser ut til å ha vært rettet mot en felles utnyttelse av marine ressurser, mens de andre, som har ligget i beitelandskap, blir relatert til økt behov for å markere rettigheter i den gårdsnære utmarka.publishedVersio

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

Et finsmedverksted fra tidlig vikingtid på Sømme ved Hafrsfjord

In Norway, Viking-age non-ferrous metal working is primarily related to trading sites like Kaupang in Vestfold. The remains of a workshop at Sømme in Rogaland demonstrates, however, that this kind of craft also took place within agrarian contexts in this period. Findings from the workshop reveal that the smiths worked with different kind of metals, used various techniques and were highly skilled. It is argued that the region must have been an important nodal point for long distance connections, especially to the British Isles, and that the metalworkers got their raw materials through these connections. Shortly after 900 AD the workshop was abandoned. At the same time, Harald Fairhair gained control of the western part of Norway, and there was a sudden disappearance of Insular objects in the region. A new political order and the lack of raw materials could be major reasons for the abandonment of the workshop.   

Arkeologiske sikrings-granskingar i Helleren (id34551) : Haneberg gnr. 46, bnr. 82 i Sokndal kommune, Rogaland fylke : Funn av busetjings- og aktivitetsspor frå steinalder til nyare tid

Oppdragsgiver: RiksantikvarenSikringsgraving i Helleren for å kartlegge bevaringstilhøva og grad av forstyrring av automatisk freda kulturlag. Ved sikringsgravinga vart det funne busetnadsspor som strekk seg frå steinalder til moderne tid

Et finsmedanlegg fra yngre jernalder utenfor Stavanger

Dette er en artikkel som opprinnelig ble publisert i Fornvännen, svensk tidsskrift for antikvarisk forskning. Copyright: Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien har anslutit sig till Berlindeklarationen om Open Access. Det omfattar Fornvännens innehåll och betyder att alla har rätt att läsa, länka till, ladda ned, skriva ut, kopiera och sprida Fornvännens innehåll i digital form med hänsyn till författarens ideella upphovsrätt, d.v.s. att upphovsmannen anges och verket inte förvanskas.I 2013 undersøkte Arkeologisk museum, Universitetet i Stavangeret finsmedanlegg datert til overgangen mellom merovingertid og vikingtid i Sømmevågen innerst i Hafrsfjorden på Nord-Jæren.Dette er første gang det er undersøkt en verkstedplass for finere metallhåndverk i denne delen av Norge. Anlegget ble undersøkt i forbindelse med et større utgravingsprosjekt der en rekke bosetningsspor fra ulike perioder ble gravd ut i 2013 og 2014. Arbeidet med å analysere materialet har såvidt startet

Sonderingsboringer innenfor boplasser fra seinmesolitikum og tidligneolitikum (id 150773, id 150775, id 150776) på Sømme (Sømme III) : Sømme gnr. 15, bnr. 161 m.fl. i Sola kommune, Rogaland fylke

Oppdragsgiver: Statens vegvesenI perioden 14. – 16.10.13 ble det gjennomført sonderingsboringer innenfor de automatisk freda kulturminnene id 150773, id 150775 og id 150776, som utgjør tre overlappende boplassområder fra eldre og yngre steinalder. Boplassene ligger på Sømme gnr. 15, bnr. 32 og ble registrert av Rogaland fylkeskommune i 2011 i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplan; Rv509 Sømmevågen vest – Flyplassveien (Eilertsen 2011). Innenfor deler av området ligger også et boplassområde (id 65845) med bosetningsspor fra eldre og yngre steinalder som ble undersøkt av Arkeologisk museum i 1985 (Skar 1985a, 1985b, Selsing 1988, Prøsch-Danielsen 1993). Alle boplassene ligger under flere lag med flygesand. Hensikten med boringene var å få en bedre forståelse av lagdelingen og dybden til lagene, slik at Statens vegvesen kan gjøre en mer eksakt beregning av hvor mye masse som tas bort i forbindelse med de arkeologiske undersøkelsene

Ingrid Ystgaard (red.): Environment and settlement: Ørland 600 BC – AD 1250. Archaeological excavations at Vik, Ørland main air base.

Bokanmeldelse av boken Environment and settlement: Ørland 600 BC – AD 1250. Archaeological excavations at Vik, Ørland main air base.&nbsp